Mer om forekomsten på Fensfeltet
Flyfoto over Fensfeltet med markering av bergart med sjeldne jordarter.
Den stiplede linjen viser hele Fensfeltet (5 km2), mens det blå området beltet med sjeldne jordarter (1,5 km2). Det blå feltet er bergarten rauhaugitt (Fe-dolomitt-karbonatitt) Foto: Sven Dahlgren.

Forekomsten av sjeldne jordarter i Fensfeltet

Hvor stor er egentlig forekomsten av sjeldne jordarter i Fensfeltet? 

Forfatter: Tor Espen Simonsen

Publisert: 14 nov, 2023

-

Oppdatert: 28 des, 2023

For å få en bedre forståelse av Fensfeltets forekomst av sjeldne jordarter kan det være relevant å se nærmere på disse faktorene:

  • Mengden sjeldne jordarter i berggrunnen (volum)
  • Graden eller konsentrasjonen av sjeldne jordarter i malmen* (gehalt)
  • Bergarter og mineraler som inneholder de sjeldne jordartene
  • Innholdet av de ulike sjeldne jordartene

I tillegg er det viktig å se nærmere på hva slags avgangsmasser* og biprodukter* gruvedrift kan føre til. 

Les kortversjon av denne teksten

  • Forekomsten av sjeldne jordarter i Fensfeltet er betydelig, med et antatt volum på mellom 30 og 50 millioner tonn (TREO*)
  • Konsentrasjonen av sjeldne jordarter i malmen er gjennomsnittlig 1-2 prosent, noe som anses som bra.
  • Sjeldne jordarter i Fen er primært bundet i bergarten rauhaugitt (Fe-dolomitt-karbonatitt).
  • Det endelige bildet av hvordan metallene fordeler seg i feltet er fortsatt under utforskning og det gjenstår omfattende kartlegging før det kan slås fast om forekomsten er økonomisk drivverdig.
Les mer
Bildet viser kjerneprøver fra Fensfeltet.

Forekomsten målt i millioner tonn

Fensfeltet beskrives som en svært stor forekomst i global sammenheng, og er trolig den klart største i Europa. Et forsiktig anslag sier at Fensfeltet rommer mellom 30 og 50 millioner tonn sjeldne jordarter (TREO*). Til sammenligning har LKAB* opplyst at Per Geijer-feltet ved Kiruna kan inneholde 1,32 millioner tonn TREO. 

Ifølge USGS lå den totale produksjonen av sjeldne jordarter i verden på 300 000 tonn i 2022. 

Grafisk fremstilling av forekomsten.
Innenfor området med bergarten rauhaugitt (FDC*) antas det å være et belte med høyere innhold av sjeldne jordarter. Dette «beltet» er markert med grønt i kartet og utgjør ca 0,7 km2 på overflaten. Foto: Sven Dahlgren.

Grad og konsentrasjon i malmen

Selv om konsentrasjonen (gehalten) i Fensfeltet beskrives som god, kan den være noe lavere enn ved enkelte andre kjente forekomster som ved Bayan Obo  i Kina og Mt. Pass i USA. Det antas at gjennomsnittlig konsentrasjon av sjeldne jordarter på Fen ligger mellom 1 og 2 prosent, med flere rikere områder på 3 til 5 prosent. I «beltet» markert som grønt i kartet over, antas det at konsentrasjonen kan være høyest.

Det er krevende å forstå hva slike prosenttall betyr, og en forekomst på 1 eller 2 prosent kan høres lavt ut. Ofte er det lurt å se slike tall i sammenheng med andre kjente mineralprosjekter:

  • Gjennomsnittlig konsentrasjon (gehalt) av niob i Søve gruver var bare drøyt 0,3 prosent da det var gruvedrift der på 1950- og 1960-tallet.   
  • I det svenske Per Geijer-feltet antas det en konsentrasjon på rundt 0,18 prosent for sjeldne jordarter.  
  • Kobberforekomsten ved Nussir i Finnmark som har fått driftskonsesjon av staten har en konsentrasjon av kobber på mellom 1 og 1,1 prosent
  • Titanforekomsten ved Førdefjorden (Engebøfjellet), som også har driftskonsesjon, har en konsentrasjon på 4 prosent (rutil/titan). 
Rauhaugitt med REE-mineraler.
Bergarten rauhaugitt (Fe-dolomitt-karbonatitt). Det er i denne bergarten sjeldne jordartsmineraler opptrer. Vi ser disse som brunrøde flekker i steinen.
Bilde av bergartene rødberg og rauhaugitt.
Rauhaugitten (t.h) kartlegges i dag på bakgrunn av dens innhold av sjeldne jordarter. Rødberget (t.v.). var utgangspunktet for jerngruvene på Fen.

Bergart og mineraler

På Fen er det den vulkanske bergarten rauhaugitt (Fe-dolomitt-karbonatitt) som er av interesse.

I rauhaugitten er de sjeldne jordartene bundet i fosfat (monazitt) og fluorokarbonater (bastnäsitt). Dette er de samme mineralene som sjeldne jordarter tradisjonelt er utvunnet fra andre steder i verden.  Eksempelvis i USA og Kina. 

Selv om konsentrasjonen på Fen «bare» er 1 til 2 prosent i snitt, opptrer de sjeldne jordartene i klaser eller klumper. Dette kan være fordelaktig ved utvinning og separasjon.  

I bergarten rødberg som dominerer ved de gamle jerngruvene på Fen finnes det også sjeldne jordarter, men her opptrer de mye mer finkornet og er derfor vanskelig å skille ut. Samtidig er også innholdet av radioaktivt thorium større i rødberget. 

Fordelingen mellom ulike grunnstoffer

En ytterligere faktor som er interessant for å forstå forekomsten på Fen, gjelder fordelingen av de ulike 17 sjeldne jordartene. Markedsprisen varierer betydelig fra grunnstoff til grunnstoff, og det er de «magnetiske» metallene som dysprosium og neodymium som har høyest verdi.

Siden Fen har viktige likhetstrekk med aktive forekomster i USA, Kina og Australia, kan vi forvente en lignende andel av de viktige metallene på Fen. Dette er også i tråd med rapporter fra forskere og kommersielle aktører på Fensfeltet. Så langt har budskapet vært at Fensfeltet har et «sunt» innslag av de mest verdifulle råstoffene.

Et endelig bilde på hvordan de ulike metallene fordeler seg i feltet, kommer først når rettighetshaverne får dokumentert sine forekomster nærmere. 

Avgangsmaser og biprodukter

Forekomsten av sjeldne jordarter utgjør noen få prosent av malmen som tas ut av fjellet på Fen. Det betyr at store steinmasser må håndteres etter at de relevante mineralene er skilt ut. 

Trolig vil dette skje ved bruk av tre parallelle teknikker: 

1) utvikling av biprodukter

2) tilbakefylling av avgangsmasser i gruva 

3) landdeponi 

Bergarten som inneholder sjeldne jordartsmineraler kalles gjerne rauhaugitt (re-dolomitt-karbonaitt). Denne består i stor grad av karbonater (80 til 90 prosent). NGU oppgir at karbonatmineraler, som kalkspat og dolomitt, er «Norges viktigste industrimineral-gruppe». I industrien brukes karbonatmineraler blant annet i papirindustrien, sementproduksjon og til miljøformål som nøytralisering av syrer. Muligheten for å lage salgbare biprodukter av overskuddsmassene på Fen er derfor til stede.  

Biprodukter kan reduserer behovet for deponi og bedre det økonomiske grunnlaget for en gruve. Biproduktene må imidlertid være rene, og det blir nødvendig å skille ut radioaktivt thorium. Å lykkes med dette vil være en av flere suksessfaktorer for gruvedrift på Fensfeltet.