Vi moderne mennesker har gjort oss avhengig av teknologi som lages ved bruk av sjeldne jordarter. I tillegg er disse råvarene helt nødvendige byggesteiner i et samfunn som skal baseres på fornybar energi og grønne løsninger.
Forfatter: Tor Espen Simonsen
Publisert: 14 nov, 2023
-
Oppdatert: 28 des, 2023
Sjeldne jordarter brukes blant annet for å lage flatskjermer, smarttelefoner, datamaskiner, elbiler, vindmøller, batterier, solceller og LED-lys, men også våpensystemer, jetmotorer, smarte missiler, nattsynteknologi og stealthteknologi*.
I årene fremover forventes det en sterk økning i etterspørselen av sjeldne jordarter. Dette henger sammen med veksten i verdens folketall og dyptgripende prosesser – som digitalisering og det grønne skiftet. Sikkerhetspolitiske spenninger og militær opprustning vil dessuten bidra i samme retning.
Det grønne skiftet* vil innebære økt behov for en bestemt gruppe metaller og mineraler. Vi snakker da om råvarer som er «absolutt uunnværlige i klima- og miljøvennlig energiproduksjon, mineraler som brukes direkte i miljøøyemed, og stoffer som sikrer effektiv produksjon av teknologi med et minimum av inngrep og forbruk», for å låne NGUs beskrivelse.
Grunnstoffer og mineraler som er nødvendige for å elektrifisere industri- og transportsektoren kalles gjerne «grønne mineraler», som kobber, grafitt, litium, fosfat, titan olivin, kvarts (solcelleråstoffer) og sjeldne jordarter.
Små forskjeller i atomstruktur i de ulike sjeldne jordartselemetene gir dem forskjellige optiske, elektriske, metallurgiske og magnetiske kvaliteter. Råvarene kan derfor brukes i et bredt spekter av industrielle applikasjoner.
Deres fysiske og kjemiske egenskaper gir verdifulle effekter selv når små mengder kombineres med andre materialer:
Neodym: Magneter, lasere, militære styringsmekanismer, katalysatorer til biler, raffinering av petroleum, farge i glass, harddisker i PC, hodetelefoner, hybridmotorer
Terbium: Permanentmagneter, selvlysende materialer, laserer
Samarium: Magneter, permanentmagneter, laserer, stealthteknologi, styringssystemer for våpen
Praseodym: Magneter, glassfarge, lasere
Gadolinium: Magneter, røntgenrør, laserer, MRI-kontrastvæske
Dysprosium: Permanentmagneter, hybridmotorer, lasere
Europium: Farge i TV- og PC-skjermer, sparepærer, selvlysende materialer
Scandium: Sparepærer og lette aluminiumslegeringer
Yttrium: Rødfarge i fargeskjermer, selvlysende materialer, metallegeringer og mikrobølgefiltre
Cerium: Metallegeringer, katalysatorer til biler, raffinering av petroleum, farge i glass, poleringsmiddel
Bruken av sjeldne jordarter vokser i dag raskest i de sektorene som er knyttet til det grønne skiftet, og det er de «magnetiske sjeldne jordartene» som har høyest markedspris.
Eksempelvis gjelder dette neodym, som brukes for å gi magneter bedre styrke og varighet enn tradisjonelle ferrittmagneter. Både moderne elbiler og nye vindturbiner er storforbrukere av såkalte neodymmagneter, eller permanentmagneter.
Økt ytelse og bedre varighet gjør magnetene også ideelle for små elektroniske komponenter i IT-teknologi, noe som har muliggjort tiår med datamaskindrevet innovasjon.
I tillegg til at mineralressursene som finnes i Fensfeltet er viktige bestanddeler i grønn teknologi, er de også sentrale for produksjonen av store deler av NATOs forsvarsmateriell.
Eksempelvis går det med i underkant av et halvt tonn (417 kilo) sjeldne jordarter for å lage ett F-35-fly, ifølge offisielle tall fra Congressional Research Service i USA.
En rekke våpen- og satellittsystemer ville vært dyrere, tyngre og dårligere uten sjeldne jordarter, melder nettstedet airandspaceforces.com.
Fensfeltet.no eies av Nome kommune og Midt-Telemark og Nome utvikling AS (MTNU). Formålet med nettsiden er å gi god og objektiv informasjon om Fensfeltet til alle som er interessert.
