Thorium er et energimineral på linje med kull, råolje og uran, men har også flere mulige bruksområder i industriell sammenheng.
Forfatter: Tor Espen Simonsen
Publisert: 14 nov, 2023
-
Oppdatert: 28 des, 2023
Fensfeltet på Ulefoss og Sæteråsen nord for Larvik nevnes ofte som de thoriumforekomstene i Norge med størst potensial. Fensfeltet var i en del år oppført som en thoriumressurs av det statlig geologiske byrået i USA (USGS).
I dag er det ingen som tror på en thoriumgruve på Fensfeltet, men dersom det startes gruvedrift med sjeldne jordarter som hovedprodukt, vil thorium følge med som et mulig biprodukt*.
Les mer:
Sjeldne jordarter er mest aktuelt på Fensfeltet.
Energimineraler refererer til naturlige geologiske råstoffer som kan omdannes til energi, og omfatter både fossile brensler som kull, råolje og naturgass, samt mineraler som er råstoffer til kjernefysisk energi, skriver NGU.
Som energimineral er thorium gjerne lansert som et tryggere alternativ til uran i kjernekraft*. Ifølge Norges geologiske undersøkelser (NGU) handler dette om at thorium «ikke spalter som uran, og ikke kan løpe løpsk på samme måte som en atomreaktor basert på uran».
I tillegg er det en del andre mulig fordeler, som at det radioaktive avfallet ikke inneholder plutonium, har kortere nedbrytningstid, og at thoriumsreaktorer kan brukes til å brenne opp uranavfall.
Enn så lenge er bruk av thorium til energiproduksjon på forskingsstadium. Det vil si at det ikke finnes storskala thoriumsreaktorer i kommersiell bruk. Energikrisen i Europa i kjølvannet av Ukraina-krigen, har brakt kjernekraft tilbake på dagsorden i mange land. Selv om diskusjonen i all hovedsak handler om uran, er også thorium aktualisert i kraftdebatten.
Industrielt brukes thorium gjerne i legeringer og forbindelser, for å oppnå egenskaper med høy smeltetemperatur. Thorium brukes blant annet til høytemperatur-keramikk, katalysatorer og sveiseelektroder, og har vært i bruk i glødetråder i gasslamper og ledninger i elektriske apparater, opplyser NGU i sin gjennomgang.
USGS nevner i tillegg at thorium brukes til magnetroner i mikrobølgeovner, optiske belegg, wolframfilamenter, sveiseelektroder samt i nukleærmedisin og romfartsteknologi. Som vi også skriver i hovedartikkelen om thorium er bruken av dette radioaktive metallet i dag svært begrenset. På en del områder pågår det dessuten prosesser for å finne alternative råvarer som kan erstatte thorium. Amerikanske forskere viser til at ikke-radioaktive erstatninger er utviklet for flere av thoriums tradisjonelle bruksområder.
Ifølge USGS har eksempelvis yttriumforbindelser erstattet thoriumforbindelser i glødelampekapper.
Flere erstatningsmaterialer (som yttrium fluor og proprietære materialer) er i bruk som optiske belegg i stedet for thoriumfluorid, ifølge USGS’ faktaark.
Cerium, lantan, yttrium, og zirkoniumoksider kan erstatte thorium i sveiseelektroder.
Magnesiumlegering, med lantanider, yttrium, og zirkonium, kan erstatte thorium-legeringer i romfartsapplikasjoner.
Thoriums radioaktive egenskaper ses gjerne på som noe negativt, ikke minst med tanke på den strålefare dette kan utgjøre ved utvinning av sjeldne jordarter. Men det er også strålingsegenskapene som gjør thorium aktuell for energiproduksjon, der thorium kan ha fordeler som uran mangler.
NGU peker på at thorium ikke spalter av seg selv som uran, men må bombarderes med nøytroner.
«En atomreaktor basert på thorium kan derfor ikke løpe løpsk på samme måte som en atomreaktor basert på uran. En thoriumbasert reaktor vil heller ikke ha plutonium som avfallsprodukt. Plutonium er et svært radioaktivt element med lang halveringstid, noe som utgjør et stort miljøproblem» skriver NGU.
Forskning og utvikling av nye bruksområder
Situasjonen rundt thorium er ikke entydig. Selv om en trend går i retning av at industrien ønsker å finne ikke-radioaktive erstatninger til thorium, forskes det også på nye bruksområder. Dette gjelder bruk av thorium på energiområdet, men også til utviklingen av medisinsk utstyr.
Uten bruksområder for thorium, vil dette radioaktive metallet blir et problematisk avfallsstoff ved utvinning av sjeldne jordarter.
Flere næringsaktører jobber imidlertid med å løse dette problemet og skape et marked for thorium. Dette gjelder eksempelvis de norske selskapene Thorium Norway AS og Thor Energy AS som vil bruke thorium fra Fensfeltet til energiproduksjon.
Enkelte aktører jobber dessuten med å utnytte thorium til andre formål enn energi. De norske selskapene Thor Medical AS og Oncoinvent AS ser på bruken av naturlig thorium som råstoff til produksjon av radiofarmaka for kreftbehandling.
I en høringsuttalelse til Stortingets næringskomite i 2023 understreket IFE* (Institutt for energiteknikk) at det er langt frem til thorium kan tas i bruk som alternativ til uran.
Ifølge IFE er ikke thorium en rask vei til kjernekraft ettersom utviklingen av thorium som brensel tar tid, samt at IEA* ikke har utviklet et eget sikkerhetsregime for thorium:
«Det er ikke tradisjon for å benytte thorium i kjernekraftindustrien, og det er tidkrevende å endre brenselstype siden det krever svært omfattende regulatoriske godkjennelsesprosesser.»
Fensfeltet.no eies av Nome kommune og Midt-Telemark og Nome utvikling AS (MTNU). Formålet med nettsiden er å gi god og objektiv informasjon om Fensfeltet til alle som er interessert.
