Hva er kritiske mineraler?
Illustrasjon for kritiske mineraler.

Hva er kritiske mineraler?

En gruppe mineraler og metaller regnes om kritiske og strategiske råvarer. Hva vil det egentlig si? 

Forfatter: Tor Espen Simonsen

Publisert: 14 nov, 2023

-

Oppdatert: 12 des, 2023

Kortversjon av denne teksten:

  • Kritiske mineraler har store økonomiske eller strategiske konsekvenser ved begrenset tilbud.
  • Utvinning og produksjon av disse mineralene er ofte konsentrert i få land, noe som gir økt forsyningsrisiko.
  • Sjeldne jordarter regnes som kritiske råvarer av alle industrialiserte land.
  • Europa forbruker 25 prosent av verdens kritiske mineraler, men produserer bare rundt tre prosent selv.
  • Det gjør både EU og Norge avhengig av import, spesielt fra Kina.
  • Sjeldne jordarter regnes også som strategiske råvarer. Det vil si råvarer som er særlig viktig for felter som grønn omstilling, forsvar og digitalisering.
Les mer

Vi kan si at en råvare er «kritisk» dersom den er av stor økonomisk betydning, samtidig som det er knyttet risiko til forsyningsleddet.

Hva som regnes som kritiske råvarer varierer en god del fra land til land, ut fra de enkelte landenes økonomi, næringsstruktur og sikkerhetspolitiske situasjon. Blant annet er det slik at Norge har en kortere liste over slike råvarer enn det EU opererer med. 

Før vi går videre må vi imidlertid definere hva som ligger i uttrykket. Her kan vi ta utgangspunkt i Norges mineralstrategi som slår fast at kritiske råvarer er råvarer som:

  • Har få eller ingen substitutter
  • Er strategisk viktige og der det er betydelig forsyningsrisiko
  • Er konsentrert i utvinnings-, prosesserings- eller bearbeidingsleddet
  • Medfører betydelige økonomiske eller strategiske konsekvenser dersom tilbudet begrenses

Selv om rangeringen av kritiske mineraler henger  sammen med behov i hvert enkelt land eller region, er det likevel noen mineraler som går igjen på listene. Samtlige industrialiserte land i verden regner sjeldne jordarter* blant de mest kritiske råvarene. Det er dette som i dag gjør Fensfeltet så interessant og aktuelt. 

EU har identifisert en liste bestående av 34 kritiske råvarer. Ikke alle disse 34 råvarene er å finne på den nordiske lista som ligger til grunn for norsk politikk på området:  

Litium, grafitt, kobolt, niob, platina, silisium, hafnium, titan, tantal og vanadium, sjeldne jordarter, feltspat, kobber, nikkel og fosfat.

Legg merke til at også niob* er tatt med på Nordens liste, noe som også gjelder for EU, USA og flere andre land og regioner. Niob finnes i Fensfeltet og på 1960-tallet var det gruvedrift og utvinning av niob fra Søve gruver*. Dette kan du lese mer om i vår artikkel om Fensfeltet

Utvinning og kartlegging 

Norge har i dag utvinning på grafitt, silisium og titan, og muligheter for ytterligere utvinning av disse ressursene utforskes.

I Norge er det NGU* (Norges Geologiske Undersøkelse) som har oppgave med å kartlegge landets mineralressurser. NGU har siden  2022 fått et skjerpet oppdrag om å prioritere forekomster av kritiske mineraler.

I dette kartleggingsarbeidet er det særlig lagt vekt på å undersøke kjente nikkel- og kobberforekomster, som også kan inneholde kobolt, samt sjeldne jordarter som altså er høyaktuelt i Fensfeltet. 

Mer geopolitikk enn geologi 

Fra naturens side er det ikke mangel på kritiske råvarer i verden i dag. Problemet er at utvinning og produksjon er konsentrert om en liten gruppe land, noe som gir høy forsyningsrisiko.

Stigende sikkerhetspolitiske spenninger i verden, stormaktsrivalisering og handelskrig mellom USA og Kina, spiller i stigende grad inn i dette og forsterker risikobildet.  

Europa er avhengig av å importere fra 80 til 100 prosent av mange av de mineralene som er definert av EU som kritiske. I veldig mange tilfeller fremstår Kina som den eneste leverandøren. 

En stor andel av verdens utvinning og videreforedling av sjeldne jordarter er i dag kontrollert av Kina, og EU er i 2023 100 prosent avhengig av import av disse råvarene. Dette er også bakgrunnen for at EU regner sjeldne jordarter som de mest kritiske råvarene.

Kart over land som produserer kritiske mineraler i verden.
Kina dominerer markedet for mange kritiske og strategiske mineraler. Trykk på bildet for å se en større versjon. Kilde: European Environment Agency (EEA)
Illustrasjon som viser Kina som verdenes ledende produsent av mineraler og viktige teknologiprodukter.

Strategiske råvarer og sikkerhet

Europa forbruker i dag 25 prosent av verdens kritiske mineraler, men produserer bare tre prosent selv. 

Både Norge og EU importerer dermed mange viktige mineralressurser fra land vi ikke har sikkerhetspolitiske avtaler med. Dette gjør at råvaretilgang også har en strategisk dimensjon. 

I sikkerhetspolitisk sammenheng  er enkelte mineraler derfor klassifisert som strategiske råvarer* . Tradisjonelt har dette vært råvarer som er viktige for våpenproduksjon, forsvar og krigføring. 

Da EU-kommisjonen la fram sitt forslag til ny mineralforordning (CRMA) i 2023, ble det lansert et utvidet konsept for strategiske råvarer. Begrepet strategiske råvarer dekker her kritiske mineraler som er strategisk viktig for grønn omstilling, digitalisering, samt rom- og forsvarsmateriell.

EUs liste over 34 kritiske mineraler i 2023, inkluderer en gruppe på 16 strategiske råvarer som gis enda høyere prioritet (se tabellen nedenfor).

Tabell som viser kritiske og strategiske mineraler definert av EU.
Liste over EUs 34 kritiske mineraler. Gule felt viser både kritiske og strategiske mineraler. I den røde ringen har vi markert sjeldne jordarter. Kilde: EU/SGU (Sveriges geologiske undersøkelser)