Sjeldne jordarter spiller allerede en viktig rolle i ditt og mitt liv, og vil få stor betydning for utviklingen framover.
Forfatter: Tor Espen Simonsen
Publisert: 14 nov, 2023
-
Oppdatert: 23 des, 2023
Ikke minst når vi som samfunn skal gjennomføre det grønne skiftet* og redusere vårt CO2-avtrykk.
«Lithium og sjeldne jordarter vil snart bli viktigere enn olje og gass. Vår etterspørsel etter sjeldne jordarter alene vil femdobles innen 2030», sa EU-president Ursula van der Leyen i 2022.
Regiongeolog Sven Dahlgren la i 2019 frem en omfattende forskingsrapport der konklusjonen var at Fensfeltet sannsynligvis rommer «Europas største forekomster av REE* bundet i fosfat (monazitt) og fluorokarbonater (bastnäsitt).»
Rapporten bygget blant annet på to dypboringer gjort vinteren 2018/2019. Boringene viste at det finnes sjeldne jordarter minst 1000 meter ned i bakken. Innholdet av sjeldne jordarter varierte mellom 0,02 og 10 prosent, med lange soner mellom 1 og 5 prosent, noe som ansees å være svært bra.
Spørsmålet mange stiller seg er om Fensfeltet kan bli utgangspunkt for en ny og spennende verdikjede i Norge, etter at oljealderen tar slutt.
Fensfeltet i Norge kan ha Europas største forekomst av sjeldne jordarter (Rare Earths elements, REE), som er viktige råstoffer for moderne industri, det grønne skifte og forsvarsmateriell.
Sjeldne jordarter regnes som kritiske og strategiske råvarer av både EU, USA og Norge.
Kina kontrollerer majoriteten av verdens utvinning og foredling av sjeldne jordarter.
Internasjonale hendelser som handelskriger og konflikter øker bevisstheten om disse råvarenes strategiske betydning.
Norges mineralstrategi slår fast at kritiske mineraler skal prioriteres, at Norge skal bygge opp verdens mest bærekraftige mineralnæring og at Fensfeltet er et viktig nasjonalt prosjekt.
Fensfeltet kan bli et viktig ledd i disse strategiene, med potensial som en betydelig ressurs for Europa.
Sjeldne jordarter er et samlebegrep som brukes om 17 grunnstoffer – eller metaller – som alltid opptrer sammen. Disse metallene har mange uvanlige, fysiske og kjemiske egenskaper som gjør dem viktige i moderne industri, og vanskelig å erstatte med andre råvarer.
Sjeldne jordarter omtales gjerne som teknologimineraler eller grønne mineraler, og brukes i produksjonen av blant annet:
Les mer:
Dette brukes sjeldne jordarter til
Illustrasjonen nedenfor viser hvordan et grønnere samfunn krever et større forbruk av mineraler.
Som vi forstår, finnes sjeldne jordarter over alt i våre liv og i våre samfunn. Utvinningen og produksjonen av dem er imidlertid konsentrert om et lite knippe land i verden, med Kina som den dominerende aktøren. Landet har tilnærmet monopol på produksjon av flere av metallene.
Manipulasjon av markeder og forstyrrelser i forsyningslinjene for sjeldne jordarter kan ha store samfunnsmessige, økonomiske og sikkerhetspolitiske konsekvenser. Dette er grunnen til at aktører som den norske regjeringen, EU, NATO, Det internasjonale energibyrået (IEA) og USA sier at sjeldne jordarter er kritiske og strategiske råvarer.
Du kan lese mer om hvorfor sjeldne jordarter regnes som kritiske mineraler i denne artikkelen.
I volum beskrives Fensfeltet som en svært stor forekomst i global sammenheng, og trolig den klart største i Europa. Et forsiktig anslag sier at Fensfeltet rommer mellom 30 og 50 millioner tonn sjeldne jordarter (TREO*).
Samtidig antas det at konsentrasjonen (gehalten) ligger på mellom 1 og 2 prosent, med flere rikere områder på 3 til 5 prosent. Dette anses som bra, men det kan være noe lavere enn ved enkelte andre kjente forekomster.
På Fen er det den vulkanske bergarten rauhaugitt (Fe-dolomitt-karbonatitt) som er av interesse for sjeldne jordarter. I rauhaugitten er de sjeldne jordartene bundet i fosfat (monazitt) og fluorokarbonater (bastnäsitt).
I bergarten rødberg som dominerer ved de gamle jerngruvene på Fen finnes det også sjeldne jordarter, men her opptrer de mye mer finkornet og er derfor vanskelig å skille ut. Samtidig er også innholdet av radioaktivt thorium større i rødberget.
LES VIDERE: Mer informasjon om sjeldne jordarter i Fensfeltet
Kina står for rundt 65 prosent av utvinningen av sjeldne jordarter i verden, og kontrollerer over 80 prosent av markedet for separasjon og videreforedling. Landet er dessuten ledende i den industrielle bruken av råmaterialene i produksjon av produkter som permanentmagneter.
Europas sårbarhet er bakteppet for at EU har satt seg som mål å redusere avhengigheten til Kina. I EUs CRMA* heter det blant annet at 10 prosent av behovet for kritiske mineraler skal dekkes av gruvedrift i Europa innen 2030.
Internasjonale hendelser, som handelskrigen mellom USA og Kina og Ukraina-krigen, har ført til større bevissthet om forsyningsrisiko. Mange land har intensivert sitt arbeid for å redusere egen sårbarhet og for å kartlegge egne mineralressurser. Dette gjelder også Norge, som sommeren 2023 fikk en ny mineralstrategi.
Sjeldne jordarter brukes i nye teknologier for energiproduksjon og elektriske kjøretøy, det vil si teknologi som står helt i sentrum for det grønne skiftet. Det er derfor ventet en sterk vekst i etterspørselen av sjeldne jordarter i tiårene som kommer.
Særlig vil dette gjelde for de magnetiske sjeldne jordartene, som neodymium (Nd) og dysprosium (Dy). Dette er metaller som inngår i produksjon av lette, sterke og holdbare magneter: Såkalte permanent- eller supermagneter som gir en betydelig gevinst i både effektivitet og vedlikehold.
Den grønne omstillingen kreve økt bruk, gjenbruk og utvinning av en rekke mineralressurser. Det er på mange måter mineralene som skal ta oss fra oljeavhengigheten og over i det fornybare. EU regner med at Europas etterspørsel etter de mest kritiske sjeldne jordartene kan bli tidoblet frem mot 2050.
IEA* slår i en rapport fra 2021 fast at overgangen til en grønn økonomi er selve drivkraften bak økt etterspørsel for mineraler.
«I et scenario der Parisavtalens mål oppfylles, øker kritiske mineralers andel av den totale etterspørselen betydelig de neste to tiårene, til over 40 % for kobber og sjeldne jordarter, 60–70 % for nikkel og kobolt, og nesten 90 % for litium»
Mineralene som finnes i Fensfeltet er også sentrale for mye av NATOs forsvarsmateriell. En rekke militære våpen- og satellittsystemer ville vært dyrere, tyngre og dårligere uten sjeldne jordarter, melder nettstedet airandspaceforces.com.
I underkant av et halvt tonn (417 kilo) med sjeldne jordarter går med til å lage ett F-35-fly ifølge offisielle tall fra Congressional Research Service i USA.
I sikkerhetspolitikken er statenes strategiske vurderinger viktig, også når det gjelder tilgang på råvarer. Særlig gjelder dette i en verden hvor vi ser stigende spenning mellom ulike blokker, og økt rivalisering mellom USA og Kina.
I forbindelse med et Civita-arrangement i Oslo i desember 2022 sa NATOs generalsekretær, Jens Stoltenberg, dette:
«Økt bevissthet for hvem man handler med i fremtiden er viktig, da det ikke er mulig å skille sikkerhet og økonomi».
I en tale i juni 2023 sa han dessuten at det også er «kommersielle risikoer ved å gjøre seg selv avhengig av varer fra autoritære regimer. Og jeg tror vi har lært leksen av russisk gass.»
Siden våre moderne samfunn er så avhengig av sjeldne jordarter, regnes de som kritiske råstoffer.
Både EU og Norge har fremmet nye strategier for å redusere avhengigheten til Kina, for å trygge forsyningene og for å redusere sårbarheten. Målet er i tillegg å bygge opp egne verdikjeder*, for å sikre tilgang på viktig infrastruktur blant annet i arbeidet med det grønne skiftet.
I EUs mineralforordning (CRMA*) er målet en sikker og bærekraftig forsyning av kritiske råvarer slik at Europa kan nå sine klimamål og digitale målsetninger for 2030. I dette ligger det blant annet at EU innen 2030 skal utvinne 10 prosent, behandle 40 prosent og resirkulere 25 prosent av sitt årlige forbruk av strategiske råvarer.
Et svar på denne ambisjonen kan altså ligge i Nome i Telemark. Dette avsnittet er hentet fra Norges mineralstrategi:
«Øverst på EUs liste over forsyningsrisiko knyttet til kritiske råvarer ligger de sjeldne jordartene (REE). Norge har flere interessante forekomster av sjeldne jordarter hvor den viktigste er Fensfeltet ved Ulefoss i Telemark. Fensfeltet kan vise seg å være Europas største forekomst av sjeldne jordarter.»
I strategien står det videre at Fensfeltet «har potensial for å bli et svært viktig prosjekt for Norge.
I dag jobber Nome kommune med å planlegge for en fremtidig utvikling av Fensfeltet, og har blant annet laget en lokal strategi som kan leses her. I tillegg har kommunen startet arbeidet med å se på fremtidig arealbruk for mineralvirksomhet.
Fensfeltet.no eies av Nome kommune og Midt-Telemark og Nome utvikling AS (MTNU). Formålet med nettsiden er å gi god og objektiv informasjon om Fensfeltet til alle som er interessert.
