Mange forbinder Fensfeltet med den antatt store forekomsten av thorium som finnes der. Dette skyldes ikke minst at det radioaktive grunnstoffet i flere perioder har vært gjenstand for stor medieoppmerksomhet.
Forfatter: Tor Espen Simonsen
Publisert: 14 nov, 2023
-
Oppdatert: 12 des, 2023
Særlig har energipotensialet vært en viktig grunn til oppmerksomheten om thorium.
Ved inngangen til 2000-tallet jobbet flere næringsaktører i Norge systematisk med planer for Kjernekraftverk* med thorium* og ikke minst utvinning av thorium fra Fensfeltet.
Det regjeringsoppnevnte Thoriumsutvalget skrev i 2008 at norske forekomster av thorium bærer i seg et mulig «energiinnhold som tilsvarer cirka 100 ganger den oljen som Norge har tatt ut per i dag, pluss innholdet av de gjenværende reservene til sammen».
Selv om mengden thorium i Fensfeltet kan være stor, er det satt spørsmålstegn ved om forekomsten er drivverdig. Derfor strøk US Geological Survey (USGS) Fensfeltet fra sin liste over verdens thoriumreserver i 2012.
Få tror i dag at det kan bli aktuelt med thoriumsgruve i Fensfeltet. Det er mer sannsynlig med utvinning av sjeldne jordarter, hvor thorium vil være et av biproduktene.
De relativt små mengdene thorium som selges på verdensmarkedet i dag, kommer hovedsakelig fra gruvedrift der utvinning av andre mineraler er hovedproduktet.
Dagens kjernekraftverk bruker uran* som brensel. Men flere peker på thorium som en mulig erstatter for uran, siden thorium kan gi færre negative konsekvenser for miljø og samfunn enn tradisjonelle kjernekraftverk. Blant fordelene som gjerne nevnes er at thorium kan gi mindre farlig avfall og redusere farene for alvorlige ulykker, som ukontrollert nedsmelting.
Siden teknologien rundt thoriumkraftverk ikke er fullt utviklet, er det de siste årene diskutert om en løsning vil være å blande thorium inn som brensel i tradisjonelle reaktorer.
Trolig er det Kina som har kommet lengst i å utvikle nye reaktortyper for thorium. Flere observatører, deriblant The World Nuclear Association, melder at landet varsler lansering av verdens første fullskala thoriumsreaktor i 2030. Selv om Kina ligger lengst fremme i løypa, jobbes det også med lignende prosjekter i land som USA og Danmark.
I en høringsuttalelse til Stortingets næringskomite i 2023 understreket IFE* (Institutt for energiteknikk) imidlertid at det er langt frem til thorium kan tas i bruk som alternativ til uran.
Ifølge IFE er ikke thorium en rask vei til kjernekraft ettersom utviklingen av thorium som brensel tar tid, samt at IEA* ikke har utviklet et eget sikkerhetsregime for thorium:
«Det er ikke tradisjon for å benytte thorium i kjernekraftindustrien, og det er tidkrevende å endre brenselstype siden det krever svært omfattende regulatoriske godkjennelsesprosesser.»
Internasjonalt er det ifølge IFE begrenset interesse for thorium som brensel på kort sikt, og de ulike kjernekraftlandene satser hovedsakelig på bruk av uran.
Resultatet er manglende etterspørsel og lav produksjon av thorium på verdensbasis. På 2000-tallet utgjorde produksjonen av thorium bare noen hundre tonn årlig. Samtidig finnes det store lager av uutnyttet thorium i verden (se f.eks. Thoriumsutvalgets rapport).
USGS melder i 2023 dessuten at thorium i økende grad blir erstattet av ikke-radioaktive materialer i tilvirking av produkter som elektroder og lyspærer.
Som nevnt er det usikkert om forekomsten av thorium på Fen er drivverdig, noe som ledet til at USGS i 2012 fjernet Fensfeltet fra sin liste over forekomster i verden. Omtrent samtidig skiftet interessen bort fra thorium og over på Fensfeltets store forekomst av sjeldne jordarter.
Thorium er i dag stort sett et biprodukt fra utvinning av sjeldne jordarter. Også i forekomsten på Fensfeltet vil dette være tilfellet: Dersom det startes utvinning av sjeldne jordarter vil thorium følge malmen ut av berget og opp i dagen.
Thorium som biprodukt kan derfor bedre det økonomiske grunnlaget for gruvedriften. Som vi har sett, er problemet at det kun finnes et begrenset marked i dag. Før thorium kan håndteres av et større marked, må dette radioaktive grunnstoffet trolig lagres eller deponeres forsvarlig. En slik lagring vil kunne gjøre «produktet» tilgjengelig for fremtidig utnyttelse.
Vi må også legge til at det ikke har vært politisk vilje til å satse på kjernekraft generelt eller thorium spesielt i Norge. Kraftkrisen i Europa i 2022 førte imidlertid til at diskusjonen nok en gang kom til overflaten. Samtidig pågår det en rekke interessante forskingsprosjekter som undersøker nye måter å nyttiggjøre seg thorium på. På lengre sikt kan det derfor hende at det oppstår ny etterspørsel for norsk thorium.
Les mer:
Hvor radioaktivt er Fensfeltet egentlig? Siden vi snakker om et radioaktivt materiale som thorium, er det naturlig at mange spør seg om faremomentene dette kan medføre: Vil gruvedrift, selv etter det som ofte kalles «grønne mineraler», gi farlig radioaktivt avfall på Fen?
Mye av kunnskapen om thorium på Fensfeltet stammer fra undersøkelser på 1970-, 1980- og tidlig på 2000-tallet. Da lette aktørene hovedsakelig etter thorium i de områdene av Fensfeltet hvor de gamle jerngruvene lå. I disse områdene er geologien preget av det såkalte rødberget, der den naturlige radioaktiviteten er relativt høy. Det er også her de største forekomstene av thorium forventes å være.
LES MER: Hva skjer med det radioaktive slagget på Søve?
I kartet på denne siden ser vi de mest radioaktive områdene (markert med mørk rødfarge). Det området av Fensfeltet hvor det er mest sjeldne jordarter, er også det området med minst radioaktivitet. Når selskapene med bergrettigheter* leter etter sjeldne jordarter, ser de etter bergarter som i mindre grad inneholder thorium.
Sjeldne jordarter finnes helst i bergarten rauhaugitt, eller fe-dolomitt-karbonatitt som geologene kaller den. Kort oppsummert inneholder rauhaugitt høyere grad av sjeldne jordarter og lavere grad av thorium.
I andre deler av Fensfeltet kan situasjonen være en annen, som i rødberget ved de gamle jerngruvene, der radioaktiviteten er høyere.
Det er langt fram til en mulig gruvedrift på Fensfeltet, og spørsmål knyttet til radioaktivitet, deponi og prosessanlegg skal avklares på et senere tidspunkt. Derfor er det i dag egentlig ikke mulig å svare presist på hvordan naturlig radioaktivitet i Fensfeltet skal og må håndteres i fremtiden.
Fensfeltet.no eies av Nome kommune og Midt-Telemark og Nome utvikling AS (MTNU). Formålet med nettsiden er å gi god og objektiv informasjon om Fensfeltet til alle som er interessert.
