Fensfeltet er på et tidlig utviklingsstadium, og selskapene med bergrettigheter* i området jobber fortsatt med dokumentasjon, undersøkelser, forskning og planlegging.
Forfatter: Tor Espen Simonsen
Publisert: 07 des, 2023
-
Oppdatert: 12 des, 2023
Målet er å skaffe nok kunnskap om forekomsten til å ta en beslutning om gruvedrift. En slik avklaring ligger fram i tid, og forutsetter både utvikling av teknologi, store investeringer og lange godkjenningsprosesser.
De folkevalgte i Nome har bestemt at kommunen skal ta styring over prosessene rundt gruve og utvinning. En av oppgavene er å sørge for at aktører, innbyggere og andre myndigheter skal samarbeide aktivt for gode løsninger.
I tillegg har kommunen en forvalterrolle og bestemmer om og i så fall hvor det skal settes av arealer til gruve, prosessanlegg og annen industri. Dette gjøres etter kravene i plan- og bygningsloven. Loven legger strenge føringer for åpenhet, høringer og involvering av innbyggerne.
Siden Fensfeltet fortsatt befinner seg på et tidlig utviklingsstadium, kjenner vi ikke detaljert til hvordan en gruvedrift kan bli seende ut. Likevel vet vi en del om premissene og forutsetningene som legges til grunn når kommunen jobber med planarbeidet.
Det viktigste premisset for gruvedrift i Fensfeltet er at utvinningen av malm skal skje i en lukket gruve. Det vil si en underjordisk drift, i motsetning til åpent dagbrudd. Når sjeldne jordarter utvinnes i USA, Kina og Australia, skjer dette ved bruk av åpne dagbrudd som etterlater store sår i landskapet (se bildet).
Fen er et bo- og leveområde for mennesker og dyr, med store innslag av landbruk, friområder, skog og næring. Mineralene i den dyptliggende gruven må derfor hentes ut og grovknuses i underjordiske anlegg.
Malmen må da føres ut på transportbånd i en skrå vinkel, noe som skal være mindre energikrevende enn et vertikalt heissystem. Transportveiene ut av fjellet ender trolig opp et sted mellom fire og fem kilometer utenfor selve Fensfeltet.
Der malmen føres ut kan det være aktuelt å plassere tilhørende prosessanlegg. I et slikt anlegg skilles mineralene ut av malmen og det blir produsert et konsentrat. Konsentratet vil inneholde alle de ulike sjeldne jordartsmetallene og skal sendes videre til separasjon. En slik separasjon kan eksempelvis skje ved REEtec’ anlegg på Herøya.
Det kan også være aktuelt med deponi i området der malmen kommer ut av fjellet. Både prosessanlegg og deponi er ventet å ha store arealbehov.
En annen forutsetning for underjordisk gruvedrift på Fensfeltet handler om behandlingen av overskuddsmasser. Alle steg i prosessen fører til overskuddsmasser eller avfall som enten må gjenbrukes, tilbakefylles i gruva, selges som biprodukt eller deponeres. Til sist er det også et mål at de sjeldne jordartene kan gjenbrukes i slutten av livsløpet.
Denne prosessen er illustrert slik:
En optimalisering av et slikt kretsløp, med mest mulig gjenbruk og resirkulering og minst mulig avfall og overskuddsmasser er et mål i Norges mineralstrategi. Der sier regjeringen at den vil etablere verdens mest bærekraftige mineralnæring i Norge.
Forekomsten av sjeldne jordarter utgjør noen få prosent av malmen som tas ut av fjellet på Fen. Det betyr at store steinmasser må håndteres etter at de relevante mineralene er skilt ut.
Trolig vil dette skje ved bruk av tre parallelle teknikker:
1) utvikling av biprodukter
2) tilbakefylling av avgangsmasser i gruva
3) landdeponi
Bergarten som inneholder sjeldne jordartsmineraler kalles gjerne rauhaugitt (re-dolomitt-karbonaitt). Denne består i stor grad av karbonater (80 til 90 prosent). NGU oppgir at karbonatmineraler, som kalkspat og dolomitt, er «Norges viktigste industrimineral-gruppe». I industrien brukes karbonatmineraler blant annet i papirindustrien, sementproduksjon og til miljøformål som nøytralisering av syrer. Muligheten for å lage salgbare biprodukter av overskuddsmassene på Fen er derfor til stede.
Biprodukter kan reduserer behovet for deponi og bedre det økonomiske grunnlaget for en gruve. Biproduktene må imidlertid være rene, og det blir nødvendig å skille ut radioaktivt thorium. Å lykkes med dette vil være en av flere suksessfaktorer for gruvedrift på Fensfeltet.
At Fen er et boområde gjør det nødvendig med underjordisk drift. Likevel er forekomstens beliggenhet ansett som fordelaktig. Fensfeltet ligger i nærheten av eksisterende infrastruktur som veier og kraftnett, med god tilgang på kompetent arbeidskraft i et område med lange industritradisjoner. Det er i tillegg kort vei til Norges mest avanserte industriområde på Herøya og utskipningshavner til det globale markedet.
På bakgrunn av beliggenheten har LO, NHO, Norsk arbeidsmandsforbund, Norges bergindustri og Norsk Industri anbefalt at det etableres en komplett verdikjede i Telemark. Forslaget ble sendt som organisasjonenes innspill til regjeringens mineralstrategi. En komplett verdikjede vil si alle ledd i produksjonen fra mineralutvinning til prosessering og separasjon av de sjeldne jordartene til produksjon av metaller og magneter i Telemark.
Samtidig er det flere utfordringer for eventuell gruvedrift, som vi ennå ikke kjenner svaret på:
For Telemark viser eksempelvis framskrivinger fra Kraftløftet (LO og NHO) at det går mot et kraftunderskudd allerede i 2028. Nye industriprosjekter vil ikke kunne få tildelt strøm før ny produksjon kommer inn i nettet.
Fensfeltet.no eies av Nome kommune og Midt-Telemark og Nome utvikling AS (MTNU). Formålet med nettsiden er å gi god og objektiv informasjon om Fensfeltet til alle som er interessert.
