Fensfeltet er en mineralforekomst ved Ulefoss i Nome kommune i Telemark. Feltet er fire til fem kvadratkilometer stort, og cirka fem kilometer i diameter. Geologien i området skriver seg fra en kalksteinsvulkan (Fenvulkanen) som var aktiv for 580 millioner år siden.
Fensfeltet er kjent for å inneholde en rekke interessante og uvanlige bergarter og mineraler, og har tidligere vært åsted for gruvedrift (jern og niob). Fensfeltet kan romme Europas største forekomst av sjeldne jordarter.
Fensfeltet ligger rett utenfor Ulefoss sentrum, i Nome kommune i Telemark.
Fra Fensfeltet er det kort avstand til riksvei, jernbane, utskipingshavn, flyplass og annen viktig infrastruktur – blant annet ligger Herøya industripark cirka 30 km unna. Det tar cirka 2,5 time med bil til Oslo, mens Sørlandsbanen fra Lunde stasjon har forbindelse til Oslo og Stavanger.
På overflaten har Fensfeltet en utstrekning på mellom fire og fem kvadratkilometer (cirka fem kilometer i diameter). Geologien i området skriver seg fra en kalksteinsvulkan (Fenvulkanen) som var aktiv for 580 millioner år siden, og mineralforekomsten strekker seg derfor i en sylindrisk form nedover i bakken. Det er gjort prøveboringer til 1000 meter, som viser at mineralforekomstene fortsetter videre nedover.
Området rommer mange spesielle bergarter og mineraler, men det siste tiåret er det særlig sjeldne jordarter som har vært i søkelyset. Fensfeltet kan romme Europas største forekomst av disse metallene som er viktige råstoffer for høyteknologi, grønn teknologi og forsvarsteknologi.
Kina er verdens største leverandør av sjeldne jordarter i dag og Europa er helt avhengig av import.
Fensfeltet er også kjent for å inneholde store mengder av det radioaktive grunnstoffet thorium, samt jern og niob for å nevne noe.
En rekke aktører har i dag rettigheter til ulike deler av Fensfeltet. Hvem dette er og hvor mange rettighetshaver som finnes, varierer noe over tid. De to selskapene som per 2023 har kommet lengst i prosessen er REE Minerals AS og Rare Earths Norway AS. Disse norskeide selskapene har i dag utvinningsrett til statens mineraler i sine områder.
Utvinningsrett gir dem rett til å søke om driftskonsesjon på et senere tidspunkt. Direktoratets krav for få Utvinningsrett:
«For å få utvinningsrett må søkeren kunne sannsynliggjøre å ha funnet en drivverdig forekomst av statens mineraler. Med drivverdig menes f.eks. om forekomsten er stor nok til å være interessant for en framtidig drift, om det er mulig å opprede den og om det finnes markeder for mulige produkter. Det kan gis utvinningsrett dersom søkeren sannsynliggjør at forekomsten kan bli drivverdig innen rimelig tid».
I et økonomisk og geopolitisk perspektiv er det forekomsten av sjeldne jordarter som er mest interessant i dag. Fensfeltet kan ha Europas største forekomst av disse mineralressursene, men det er ikke endelig fastslått at forekomsten er økonomisk drivverdig. Undersøkelser og kartlegginger pågår.
Fensfeltet har også geologiske forekomster av en rekke andre interessante mineraler og metaller. Noen av disse vil komme ut som biprodukter ved utvinning av sjeldne jordarter, som det radioaktive stoffet thorium.
Regiongeolog Sven Dahlgren fikk i 2019 klassifisert Fensfeltet som et undersøkelsesområde for sjeldne jordarter. I rapporten som ble publisert på bakgrunn av flere undersøkelser, blant annet dypboringer til 1000 meter, anslås det at Fensfeltet kan romme Europas største forekomst at denne mineralressursen.
Det antas at denne norske forekomsten er betydelig større enn den svenske Per Geijer-forekomsten som eies av LKAB.
Det er per nå ikke planlagt en thoriumsgruve i Fensfeltet, men hvis det startes utvinning av sjeldne jordarter i Fensfeltet, vil thorium bli et av biproduktene.
Det som på norsk kalles sjeldne jordarter (rare earths elements, REE) er en samlebetegnelse for grunnstoffene scandium og yttrium i gruppe 3 i periodesystemet, samt de 15 lantanoidene. Flere av mineralene regnes som kritiske og strategiske råstoffer. Spesielt spiller sjeldne jordarter en viktig rolle i det grønne skiftet, men de brukes bredt i mange typer høyteknologisk industri og i forsvarsmateriell.
Eksempelvis brukes sjeldne jordarter i smarttelefoner, PC’er, elbiler, vindmøller og solceller.
Det finnes i dag få produsenter av sjeldne jordarter i verden, og Kina dominerer verdensmarkedet på utvinning og separasjon. Mange land frykter derfor at det kan oppstå forstyrrelser i forsyningslinjene for disse råstoffene i fremtiden. Både EU, USA og Norge jobber for å minske avhengigheten til Kina, og reduserer sårbarheten i forsyningslinjene.
Sjeldne jordarter brukes innen høyteknologi, forsvarsteknologi og grønn teknologi.
Eksempelvis inngår sjeldne jordarter i produksjon av elmotorer, elbiler, vindmøller og solceller, samt mobiltelefoner, digitalkameraer, harddisker, flatskjermer, TV-apparater, nattsynbriller og stealthutstyr.
Det digitale og det grønne skiftet er eksempler på store samfunnsendringer som er ventet å gi vekst i etterspørselen etter sjeldne jordarter.
Ulike land definerer ulike typer mineraler som kritisk viktige ut fra landenes industrielle og økonomiske behov. Sjeldne jordarter anses likevel å være en kritisk mineralressurs av alle industrialiserte land i verden.
Sjeldne jordarter regnes som kritiske fordi forstyrrelser i forsyningslinjene vil ha store økonomiske og politiske konsekvenser. Kina er i dag den dominerende leverandøren på verdensmarkedet. EU er eksempelvis 100 prosent avhengig av import av sjeldne jordarter som er viktige råvarer både for høyteknologi, grønn teknologi og forsvarsteknologi.
Norge og EU har som mål å elektrifisere transport- og industrisektoren, og redusere CO2-utslippene betydelig innen 2030. Dette grønne skiftet vil øke behovet for mineraler, og det forventes en særlig vekst i etterspørselen etter en gruppe metaller som finnes på Fensfeltet:
For å gjennomføre det grønne skifte trengs store mengder elmotorer med kraftige magneter. Disse magnetene er blant annet laget ved hjelp av de sjeldne jordartene neodym og praseodym.
Fensfeltet antas å ha Europas største forekomst av sjeldne jordarter, hvor de magnetiske metallene neodym og praseodym inngår.
Flere forskere har påpekt et stort energipotensial hvis thorium kan brukes i kjernekraft. I et slikt perspektiv kan det være mer energi i thoriumet i Fensfeltet enn i alle kjente forekomster av olje og gass på sokkelen samlet sett.
Men det er stilt spørsmålstegn ved om forekomsten av thorium i Fensfeltet er drivverdig, og det foregår foreløpig ikke kommersiell bruk av thorium i kjernekraftverk.
Nei, thorium og sjeldne jordarter er to ulike råstoffer, med helt ulike geologiske egenskaper. Thorium er heller ikke et kritisk eller strategisk råstoff.
Det er vanlig å finne thorium i de bergartene hvor det også finnes sjeldne jordarter. Hvis det startes utvinning av sjeldne jordarter på Fensfeltet, vil mindre mengder thorium følge med malmen. Bransjen jobber i dag med å finne måter å nyttiggjøre seg dette thoriumet på, slik at det blir et biprodukt istedenfor et avfallsstoff som må håndteres.
Hvis det blir gruvedrift med tilhørende industrielt anlegg for prosessering av malmen og oppkonsentrering av råstoffene (prosessanlegg), er det klart at noen må jobbe ved disse anleggene. Men vi kjenner ikke detaljene i hvordan dette vil se ut i dag og mye er fortsatt usikkert.
Mulighetene for et stort og spennende industrieventyr er absolutt til stede på Fensfeltet, men det kan også hende at dagens undersøkelser i feltet ikke resulterer i ny virksomhet.
Det er umulig å svare konkret på både når og om det kan bli gruvedrift.
Et gruveselskap må få konsesjon til å starte opp gruve, og dette krever en rekke undersøkelser, godkjenninger, tillatelser, utredninger og politiske prosesser og beslutninger.
Først og fremst må selskapet dokumentere at det har en forekomst som er økonomisk drivverdig.
Videre er det lokalpolitikerne i kommunen som bestemmer om det skal åpnes for gruvedrift, ved å regulere nødvendige områder og lage et sett av rammer for hvordan virksomheten skal foregå.
Først når kommunen har behandlet reguleringssaken etter plan- og bygningsloven kan staten behandle en konsesjonssøknad og gi driftstillatelse.
Dette er en lang prosess som du kan lese mer om her.
Utvinning av mineraler og prosessering av malmen vil medfører naturinngrep. En slik operasjon vil også kreve håndtering av store mengder restmasser, som enten må selges som produkter, tilbakefylles i gruven eller deponeres på en trygg måte.
Fensfeltet er foreløpig så umodent som utviklingsprosjekt at vi ikke kjenner detaljene i hvilke løsninger som kan bli aktuelle, men vi vet at gruvedrift på Fensfeltet vil skje under bakken, i en lukket gruve.
Det er Nome kommune, gjennom plan- og bygningsloven, som setter av arealer og bestemmer bruken av områdene som kreves. I plan- og bygningsloven er det krav til involvering og høring av innbyggerne i Nome.
Før sommeren 2023 lanserte næringsminister Jan Christian Vestre (AP) regjeringens mineralstrategi, der Fensfeltet og Nome kommune er nevnt flere ganger. Dette skyldes at Fensfeltet kan romme Europas største forekomst sjeldne jordarter (rare earth elements, REE). Dette er mineralressurser som regnes som både kritiske og strategiske. Strategien slår fast at regjeringens ønsker å utvikle verdens mest bærekraftige mineralvirksomhet, samt satse spesielt på kritiske og strategiske råstoffer. Det pågår også arbeid med en ny minerallov i Norge. Norges mineralstrategi
Europakommisjonen la 16. mars 2023 frem sin forordning for kritiske råmaterialer, den så kalte Critical Raw Material Act (CRMA). I CRMA rangeres sjeldne jordarter som kritiske og strategiske råvarene for Europa. CRMA skal gi EU sikker og bærekraftig forsyning av kritiske råvarer, slik at Europa kan nå sine klimamål og digitale målsetninger for 2030. I dette ligger det blant annet at EU innen 2030 skal utvinne 10 prosent, behandle 40 prosent og resirkulere 25 prosent av sitt årlige forbruk av strategiske råvarer. CRMA er også et svar på EUs «grønne giv» – European Green Deal – som skal hjelpe landene til å nå netto nullutslipp av klimagasser innen 2050. Innen 2030 skal utslippene reduseres med minst 55 prosent. Dette er målsetninger som også Norge har forpliktet seg til.
Ja, både gruppen av grunnstoffer som kalles sjeldne jordarter (rare earths elements, REE) og niob regnes som kritisk viktige av både EU, Nordisk råd og Norge. Gruppen av sjeldne jordarter skiller seg ut i denne sammenhengen, siden disse er rangert som de aller mest kritiske i alle industrialiserte land i verden.
Kritiske råvarer er råvarer som:
Sjeldne jordarter og niob regnes også som strategiske råvarer. Begrepet strategiske råvarer dekker nå kritiske mineraler som er strategisk viktig for grønn omstilling, digitalisering, samt rom- og forsvarsmateriell.
Kommunestyret har bestemt at kommunen skal ta styring over prosessen med gruve og utvinning. Det betyr ikke at kommunen skal starte gruve, men at kommunen skal sørge for at aktører, innbyggere og andre myndigheter skal samarbeide aktivt for gode løsninger. Kommunen har også en forvalterrolle og bestemmer om og i så fall hvor det skal settes av arealer til gruve, prosessanlegg og eventuell annen industri. Dette gjøres etter kravene i plan og bygningsloven. Loven legger strenge føringer for åpenhet, høringer og involvering av innbyggerne. Kommunestyrets strategi-vedtak «Fensfeltet for utvikling i hele Nome» kan du lese i sin helhet her.
Statens mineraler er det som tidligere ble kalt «mutbare mineraler». Begrepet viser til mineraler som tilhører staten selv om de befinner seg på privat eiendom. Statens mineraler er definert som metaller med egenvekt på 5 gram/cm³ eller høyere:
*Sjeldne jordartene i Fensfeltet har en egenvekt over 5 g/cm3 og faller derfor inn under definisjonen av statens mineraler, men ikke alle. Samtidig inneholder Fensfeltet andre mineraler som per i dag klassifiseres som grunneiers mineraler, for eksempel fosfatmineralet apatitt (Se NOU 2022: 8)
Fensfeltet.no eies av Nome kommune og Midt-Telemark og Nome utvikling AS (MTNU). Formålet med nettsiden er å gi god og objektiv informasjon om Fensfeltet til alle som er interessert.
