Historien

En kalksteinsvulkan var aktiv på området som i dag ligger rett utenfor Ulefoss i Telemark. De gjenværende restene etter vulkanen er det som kalles Fensfeltet. Merk at bildet over kun er en illustrasjonen.

Foto: Asmund Tunning/illustrasjon Johannes Fredriksen

Holden Jernværk (senere Ulefos Jernværk) ble etablert på bakgrunn av jerngruvene på Fen.

Også jernverkene i Fossum, Moss og Bolvig hadde i perioder egne gruver i Fensfeltet. I enkelte perioder ble det drevet ut jernmalm for eksport til utlandet.

Driftsstans og en lengre pause i gruvevirksomheten markerte slutten på den første historiske fasen for Fens jerngruver.

Eier av Ulefos Jernværk og jerngruvene, Kammerherre Diderik Cappelen (1856-1935), startet opp igjen gruvedrifta.

1. verdenskrig førte til mineralmangel og høy etterspørsel. Flere land jobbet for å bedre sin selvforsyning og i Norge ble Råstoffkomiteen etablert i 1917. En viktig del av komiteens arbeid ble å kartlegge Fensfeltet.

Geolog Waldemar Christofer Brøgger kartlegger Fensfeltet på oppdrag fra Råstoffkomiteen, og gir ut boken Das Fengebiet. Hans forskningsresultater vekket oppsikt og ble sterkt omdiskutert.

Brøgger hadde for første gang påvist og beskrevet kalksteiner med magmatisk opphav (det vil si opphav fra et vulkans utbrudd). Oppdagelsen har gjort Fensfeltet til et faglig referansepunkt for kalksteinsvulkanisme.

Endelig stans for driften av jerngruvene i Fensfeltet.

Bildet viser vaskeriet og brygga der den malmholdige grusen fra Fensgruvene ble vasket foran videre transport.

Under 2. verdenskrig ble flere prosjekter satt i gang for å nyttiggjøre mineralene i Fensfeltet. Blant annet var det et ønske om å bryte apatitt som råvare til produksjon av kunstgjødsel.

Mest kjent er det at den tyske okkupasjonsmakten startet prøveuttak av niob* til militære formål. Niob skulle brukes i V1- og V2-raketter* som ble skutt opp over England.

Statseide AS Norsk Bergverk sørget for ny mineralvirksomhet i Fensfeltet, men denne gangen i Søve-delen av feltet. AS Norsk Bergverk utvant metallet niob og produserte ferroniob til legering for å gi stål bedre evne til å tåle høye temperaturer.

Den kalde krigen var bakteppet for gruvedriften, og amerikanerne var den eneste kunden.

Bergarten søvitt*, med innehold av niob, var utgangspunkt for virksomheten (se bildet).

AS Norsk Bergverks metallurgiske produksjon av ferroniob resulterte i slaggstoff med opphøyde radioaktive verdier. Problematikken rundt dette kan du lese mer om her.

Norsk Bergverk legger ned sin virksomhet etter at kontrakten med amerikanerne ikke blir forlenget. Dette setter et foreløpig punktum for aktiv utvinning av mineraler i Fensfeltet.

Forskingsgruppe for sjeldne jordarter (FSJ) foretok den første systematiske kartleggingen av sjeldne jordarter i Fensfeltet, hovedsakelig i Gruveåsen der de gamle jerngruvene lå.

Dette var en av flere perioder med kartlegging og leteaktivitet i Fensfeltet under den kalde krigen. Ingen av kampanjene endte med ny gruvedrift, men bidro med forskning og økt kunnskap om feltet som har blitt viktig senere.

En ny bølge med leteaktivitet og fornyet interesse for Fensfeltet startet ved inngangen til det nye tiåret. Aktiviteten skjedde i regi av selskapet Fenco AS, hvor blant annet grunneier Cappelen, ELKEM og andre norske industriaktører var med. Målet for undersøkelsene var blant annet å kartlegge sjeldne jordarter (REE).

Midt på 1980-tallet ble planene for ny gruvedrift lagt på is av Fenco.

Ved inngangen til det nye årtusenet, ble det igjen stor oppmerksomhet rundt Fensfeltet. Denne gangen gjaldt det stedets rike forekomster av thorium, blant annet i rødberget ved de gamle jerngruvene. Bildet viser bergarten rødberg som inneholder relativt høye verdier av thorium.

Rødberget er en jernmalmførende karbonatittbergart. Det var geolog Brøgger som kalte bergarten for rødberg.

Regjeringen legger frem rapporten «Thorium som energikilde – muligheter for Norge». På dette tidspunktet manglet det politisk vilje i Norge til å satse på kjernekraft og på å utvikle egen kompetanse på thorium.

Som følge av sterkt stigende priser i verdensmarkedet flyttet interessen på Fensfeltet seg etter hvert fra thorium til sjeldne jordarter.

Kina hadde vokst fram som den dominerende aktøren for disse teknologimineralene på verdensbasis, og flere vestlige land var bekymret for forsyningssituasjonen.

REE Minerals AS gjennomførte prøveboringer etter sjeldne jordarter i områder av Fensfeltet som tidligere var sett på som mindre aktuelle. Resultatene fra prøvene var  oppløftende, og kjerneprøvene viste store innslag av sjeldne jordarter og relativt lite thorium.

Samme år publiserte EU sin første liste over kritiske mineraler, der sjeldne jordarter var ført opp sammen med 13 andre råstoffer. Les EUs liste her (engelskspråklig).

Den private aktøren REE Minerals AS gjennomførte flere systematiske prøveboringer, som bekreftet de første funnene om en god forekomst.

For første gang ble thorium brukt som brensel i forskingsreaktoren i Halden. Dette var en del av selskapet Thor Energy AS’ forskning på å utvikle produkter av thorium fra Fensfeltet. Reaktoren i Halden ble lagt ned i 2018.

Stortinget bevilget penger til at Norges geologiske undersøkelser (NGU) fikk kartlegge forekomsten av sjeldne jordarter på Fensfeltet ned til 1000 meter. To dypboringer ble gjennomført i 2018 i samarbeid med regiongeologen i Telemark.

Regiongeolog i Telemark, Sven Dahlgren, presenterte sine vitenskapelige analyser på bakgrunn av dypboringene og et omfattende arbeid med å lage et nytt geologisk kart over Fensfeltet. I rapporten fastslår Dahlgren at Fensfeltet er et undersøkelsesområde i verdensklasse, og at det kan romme Europas største forekomst av sjeldne jordarter.

Alle de tidligere bergrettighetene* som staten hadde hatt i Fensfeltet ble i 2017 overført til Telemark fylkeskommune. I stor grad overlappet statens rettighetsområde viktige deler av feltet hvor det antas å være store forekomster av sjeldne jordarter. I 2019 solgte fylkeskommunen sine rettigheter til Norsk Mineral AS. I dag ligger rettighetene hos Rare Earths Norway AS som er eid av Hustadlitt AS og Cappelen.

Det er nå to selskaper med utvinningsrett* for sjeldne jordarter i Fensfeltet. Utvinningsrett betyr at selskapene er i posisjon til å søke om driftskonsesjon når forekomsten på deres område er tilstrekkelig kartlagt og dokumentert. De aktuelle selskapene er REE Minerals AS og Rare Earths Norway AS.

I 2023 ble også Norges mineralstrategi lagt frem av regjeringen og EUs nye minerallov (CRMA) ble vedtatt. I 2024 er det dessuten ventet at det blir vedtatt en ny minerallov i Norge.