Fensfeltet er et unikt geologisk område, rett utenfor Ulefoss i Nome kommune, som inneholder flere uvanlige bergarter og mineraler. Ikke minst rommer feltet råmaterialer som kan bli helt avgjørende for det grønne skiftet.
Forfatter: Tor Espen Simonsen
Publisert: 14 nov, 2023
-
Oppdatert: 22 des, 2023
Fensfeltet er restene etter en eldgammel kalksteinsvulkan* som var aktiv for 580 millioner år siden. Tidens tann, godt hjulpet av flere istider, har slipt vulkanen ned slik at den ikke lenger er synlig på overflaten. Under skog, jord og leire befinner fortsatt Fensvulkanens gamle tilførselsårer seg, og det er disse som i dag rommer sjeldne og viktige mineraler som kreves for å lage alle tenkelig former for elektriske komponenter og høyteknologi.
Enkelte av råmaterialene i dypet under Fen, kan bli utgangspunkt for ny industri i den grønne økonomien, og bli av stor betydning for Norge når oljealderen tar slutt. Vi snakker da om sjeldne jordarter (REE*), som regnes som nøkkelen for å gjennomføre det grønne skiftet.
Historisk er Fensfeltet mest kjent for å romme jernmalmen som i 1657 la grunnlaget for landets eldste bedrift, Ulefos Jernværk. Virksomheten startet som krigsindustri, med produksjon av kanoner og kuler til europeiske konflikter, men i dag produserer bedriften kumlokk og annet gategods.
Siden 1600-tallet og helt opp til våre dager har internasjonale kriser og dype utviklingstrekk i samfunnet vært styrende for interessen rundt Fensfeltet og dets mineralressurser.
I tillegg ser vi at en mer urolig verden, med stormaktsrivaliseringen mellom USA og Kina og den dramatiske Ukraina-krigen, er med på å gjøre Fensfeltet til et brennpunkt for oppmerksomhet. Sjeldne jordarter regnes som strategiske råvarer og er viktige for store deler av forsvarsindustrien.
Les mer:
Hva brukes sjeldne jordarter til
Allerede i 1955 hadde geologen Harald Bjørlykke oppdaget sjeldne jordarter i Gruveåsen, og en offisiell forskningsgruppe gjorde undersøkelser i årene 1967 til 1971, uten særlig hell. Også i tiårene etter at AS Norsk Bergverk la ned Søve gruver i 1965 har Fensfeltet sett flere bølger med leteaktivitet, kartlegging og kommersiell interesse rundt mulig, ny gruvedrift.
Interessen har både rettet seg mot thorium og sjeldne jordarter.
I 2008 la Thoriumsutvalget fram sin rapport på vegne av Olje- og energidepartementet, og det har pågått forskning rundt bruk av thorium i kommersiell sammenheng også i årene etter. Så sent som i 2013 ble det i regi av Thor Energy AS brent thorium fra Fensfeltet i forskningsreaktoren i Halden.
Fokuset på thorium kulminerte i 2008 da Thoriumsutvalget trakk i tvil om det er mulig å utvinne thoriumet som finnes i Fensfeltet.
Få år senere kom Fensfeltet på nytt i søkelyset. I 2011 gjennomførte en privat aktør de første prøveboringene etter sjeldne jordarter i områder som tidligere var blitt sett på som mindre interessante for leteaktivitet.
Undersøkelsene viste det som kunne være drivverdige forekomster av sjeldne jordarter i en bergart hvor også innslaget av radioaktivt thorium er relativt lite. Omtrent samtidig med denne nye utviklingen på Fensfeltet, begynte også EU å klassifisere sjeldne jordarter som kritiske råvarer*.
Flere boreprogrammer har i årene etter bekreftet de første positive funnene fra 2011. I 2018 foretok NGU to dypboringer til 1000 meter, og i 2019 la regiongeolog Sven Dahlgren frem sin rapport. Der ble det for første gang slått fast at Fensfeltet trolig rommer Europas største forekomst av sjeldne jordarter.
Konklusjonen i rapporten er at det nå er industriens tur til å kartlegge mulighetene for kommersiell mineralvirksomhet.
Bakgrunnen for skiftet over mot sjeldne jordarter i 2011, var en hendelse i Øst-Kinahavet høsten året før. En mindre territorialkonflikt mellom Kina og Japan om Senkaku-øyene, endte med at Kina innførte eksportstopp av sjeldne jordarter til teknologigiganten Japan.
På kort sikt førte begivenheten til sterkt stigende priser på verdensmarkedet. Dette påvirket mange vestlige land som er avhengige av import fra Kina. Forstyrrelser i forsyningen av disse råvarene har store økonomiske og politiske konsekvenser, ikke minst siden det er vanskelig å erstatte sjeldne jordarter med andre innsatsfaktorer.
På lengre sikt førte konflikten mellom Kina og Japan til at mange land intensiverte arbeidet med å finne alternative forsyninger og redusere avhengigheten til Kina.
Gjennom store deler av etterkrigstiden hadde USA vært verdensledende i markedet for sjeldne jordarter. Fra midten av 1980-tallet ble landet forbigått av et Kina med store ambisjoner om å kontrollere verdikjeden rundt disse strategisk viktige råvarene.
Kinas mektige leder, Deng Xiaoping, var mannen som satte i gang landets voldsomme økonomiske ekspansjon fra 1978. I 1987 skal han ha sagt at «The Middle East has oil, China has rare earths» («Midtøsten har olje, Kina har sjeldne jordarter»).
Sitatet brukes gjerne til å illustrere Kinas langsiktige mål om å bygge opp sin posisjon som stormakt på alle nivåer.
De siste årene har flere internasjonale hendelser ført til økt oppmerksomhet om Europas importavhengighet fra land som Kina: Handelskrigen mellom USA og Kina fra 2019, koronapandemien i 2020 og Ukraina-krigen fra 2022.
Spørsmålet mange nå stiller seg er om Norge og Fensfeltet kan svare på noe av det store behovet verden har for tilgang på viktige råstoffer i årene fremover.
Det var den sterke prisøkningen på sjeldne jordarter fra høsten 2010, som direkte ledet til at et privat undersøkelsesselskap gjorde de første prøvetakningene i Fensfeltet allerede i 2011. I 2023, et drøyt tiår senere, ble Norges mineralstrategi lagt frem.
Der kan vi blant annet lese at:
«Øverst på EUs liste over forsyningsrisiko knyttet til kritiske råvarer ligger de sjeldne jordartene (REE). Norge har flere interessante forekomster av sjeldne jordarter hvor den viktigste er Fensfeltet ved Ulefoss i Telemark. Fensfeltet kan vise seg å være Europas største forekomst av sjeldne jordarter.»
I strategien heter det også at Fensfeltet «har potensial for å bli et svært viktig prosjekt for Norge. Samtidig kan det være behov for særskilte tiltak for å sikre en rask fremdrift for en mulig utvinning».
Mange spør seg når ny gruvedrift eventuelt kan starte opp på Fensfeltet, hvor mange arbeidsplasser det vil kunne gi og hvilke konsekvenser gruvedrift vil ha for lokalsamfunnet og naturen? Andre spørsmål kan angå naturlig radioaktivitet i berggrunnen, behandling av overskuddsmasser og deponi.
Status i dag er at prosjektene på Fensfeltet fortsatt er på et tidlig utviklingsstadium. Svært mange av spørsmålene som stilles rundt gruvedrift er derfor umulig å besvare nå.
Dette kartet fra Direktoratet for mineralforvaltning viser hvem som har rettigheter på Fensfeltet.
LES MER:
Spørsmål og svar og Fensfeltet
Milepæler og fremdrift for Fensfeltet
Slik kan framtidig gruvedrift bli
Fensfeltet.no eies av Nome kommune og Midt-Telemark og Nome utvikling AS (MTNU). Formålet med nettsiden er å gi god og objektiv informasjon om Fensfeltet til alle som er interessert.
